Det hendte i de dager da Per og Pål vandret her på jorden og holdt konferanser om kropp og sjel. De søkte etter tretthetens kilder langs myrdragene i et tåkelandskap. Flokken deres var stor. De burde ha delt seg for å søke mer effektivt. Men alle trollene holdt hverandres haler og messet mantraet ”Vi går rett frem, psykosomatisk hypokonderi. Vi går ….”
De
gikk seg vill. Langt om lenge kom de til en strålende fremtidsby med friske og
kvikke innbyggere.
Der
ble de godt mottatt og la frem sitt ærend.
Fortalte
om trettheten som var blitt så utbredt hos dem, at de var fire millioner
innbyggere i landet
sitt, og at de hadde åtte millioner diagnoser.
Da
lo byfolket lenge og vel før de tok til å fortelle:
”Akkurat
som hos oss i gamle dager!!
Folk
skjønte ikke at de var tungmetallforgiftet, og strålingsnivåene var helt ute av
kontroll. De ga maksimale forstyrrelser og feilstyringer av hjernens egen
elektromagnetiske signalgiving. Forskerne våre ville heller ikke høre på
pasienter som pekte på det alvorlige i samspillet mellom uheldige felt og bl.a.
superledende metaller. De studerte slike faktorer hver for seg og fant da i
første omgang få holdepunkter for særlige helseeffekter her.
Pasientene
var henvist til å utveksle erfaringer seg i mellom. De bygget tette nettverk og
tok ansvaret for avgiftning, strålingskontroll og beskyttelse.
Erfarne
pasienter ble ofte dyktige behandlere og rådgivere. Likemannsarbeid gjør nå
også sitt til å holde folkehelsen oppe og helsekostnadene nede.
Livet
dreier seg vel så mye om elektromagnetisme som kjemi. Kast noen kjemiske
kjepphester og ri litt på moderne fysikk.
Joker
sine postdoktorstudier (Radiumhospitalet 2009) på transport- og sorterings-funksjonene
i IC (Intermediate Compartment) viste i tillegg at syntetiske medikamenter1
inngikk med feile enzymfaktorer i cellestoffskiftet. Også dette bidro tidligere
til unødige og trettende helbredelsesprosesser.”
1Syntetiske substrater etterligner
andre faktorer i næringskjeden og avvises ikke av det regulerende
DNA-molekylet. Via hydrogenbinding inngår de i enzymprosessene. Rester kan bli
igjen i nervecellene og bidra til energiutladninger som igjen kan gi
feilinformasjon i nerveimpulsene. Disse molekylene blir ikke spaltet ned og får
derfor en sterk innvirkning på prosessene så lenge de er aktive. Resultatet er
svekkelse i cellelegemet, hjernecellesvinn, nervecellesvinn og for høy
signalstyrke. Hukommelse, konsentrasjonsevne og andre vitale hjernefunksjoner
tar skade når signalsystemet er offer for substratforstyrrelser.